KLIMA OG GLITTERTIND

«En bære­kraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov.»

Brundtlandkommisjonens sluttrapport

Glittertind ønsker å ta samfunnsansvar og være en ansvarlig aktør som innarbeider bærekraft og miljøperspektiv i advokatvirksomheten. Dette er godt forankret gjennom Glittertinds verdigrunnlag:

«Vi skal drive advokatvirksomhet på bærekraftig vis. Vi ønsker å signalisere bærekraft og miljøperspektiv. Vi skal tenke langsiktig. Vi er opptatt av klima og miljø og ønsker å bidra til en bedre verden»

To alvorlige utfordringer

Verden står overfor to store utfordringer på klima- og miljøfeltet. På klimaområdet må verdens stater kutte sine klimautslipp drastisk frem mot 2030, og oppnå et nettonullutslippssamfunn innen 2050. Dette er nødvendig for å unngå og avbøte de alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Det internasjonale klimapanelet (IPCC) har med høy grad av sikkerhet fastslått at alvorlige konsekvenser av klimaendringene allerede forekommer, og vil fortsette å øke i styrke hvis den globale oppvarmingen øker med mer enn 1,5 grader.

Samtidig er det dokumentert at tapet av natur og biologisk mangfold skjer raskere enn noensinne. Begge utfordringer er alvorlige og gjensidig avhengige.

Glittertind skal naturligvis ikke løse klima- og miljøutfordringene alene. Gjennom konkrete tiltak er det likevel mulig å redusere selskapets klimaavtrykk og miljøbelastning. Som en synlig aktør innenfor advokatbransjen, har Glittertind mulighet til å gå foran og gjennomføre bærekraft og miljøperspektiv i forretningsstrategien.

Hva er bærekraftig utvikling?

Bærekraftig utvikling er et begrep fra Verdenskommisjonens rapport «Our Common Future» fra 1987. Begrepet er basert på tanken om solidaritet med fremtidige generasjoner, i tillegg til alle de som lever i dag. Det er en anerkjennelse av at vi bare har en klode med en begrenset mengde ressurser, og at det er i vår felles interesse å ta vare på den.

Prinsippet om bærekraftig utvikling kommer til uttrykk i en rekke rettslige og politiske dokumenter både nasjonalt og internasjonalt, og er også nedfelt i Grunnloven § 112. Grunnloven § 112 fastslår blant annet at naturens ressurser skal disponeres i et langsiktig perspektiv som ivaretar retten til miljø også for «etterslekten»:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

FN har utarbeidet 17 bærekraftsmål som skal fungere som en felles global retningslinje for land, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftsmålene er verdens felles plan for å ivareta de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Les mer om FNs bærekraftsmål på FN-sambandets nettsider.

Hvordan Glittertind arbeider med klima- og miljø

Glittertinds arbeid med klima og miljø foregår langs to dimensjoner. For det første ønsker vi å bruke vår bruke vår spisskompetanse til å bistå i klima- og miljøspørsmål. Ett eksempel på dette er arbeidet med det såkalte «Klimasøksmålet» hvor Glittertind representerte miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom mot den norske stat i en sak om gyldigheten av oljelisenser i Barentshavet og tolkningen av retten til et levelig miljø i Grunnloven § 112. Les mer om «Klimasøksmålet» her.

For det andre er vi bevisste på og jobber kontinuerlig med å redusere våre egne utslipp. Glittertinds klimautslipp kommer i hovedsak fra varme og energibruk i kontorlokalene, varer vi kjøper inn og hvordan disse leveres, og hvilke reiser vi foretar oss. Glittertinds miljøbelastning består i hovedsak av avfallet vi produserer, hvilke produkter vi kjøper inn, hvilke materialer disse består av, og hvordan de er produsert.

Glittertind har for 2019 og 2020 inngått et samarbeid med selskapet Southpole. Southpole er ett av de ledende firmaene som tilbyr klimaberegninger for selskaper etter Greenhouse Gas- protokollen. Basert på data om Glittertinds virksomhet har de regnet ut Glittertinds årlige klimautslipp i CO2-ekvivalenter. Dette gir oss det faktiske og faglige grunnlaget vi trenger for å treffe de tiltak vi kan.

  • Vi digitaliserer dokumenthåndteringen. Store saker er ofte preget av omfattende dokumentmengder og det er enormt mye papir å spare på elektronisk sakshåndtering, ikke minst i retten.
  • Vi reiser kollektivt til/fra møter og rettssaker dersom det er mulig.
  • Vi har anskaffet el-sykler til bruk til og fra møter der dette er mulig. Vi konkurrerer årlig om hvem som sykler mest gjennom Tour de Glittertind.
  • Vi gjennomfører møter ved bruk av videokonferanseutstyr når dette er mulig.
  • Vi digitaliserer kildebruken. De fleste rettskilder (forarbeider, dommer, lærebøker) er i dag tilgjengelige elektronisk.
  • Vi regner på klimautslippene våre for å se hvor vi har mulighet til å kutte utslipp.
  • Vi kildesorterer avfall på kontoret.
  • Vi kommuniserer aktivt med andre aktører om hvorfor vi er opptatt av bærekraft og miljø og hvordan vi kutter utslipp.
  • Vi deltar i næringslivsnettverket Grønt Forum hvor formålet er at advokatfirmaer og andre interesserte aktører kan dele erfaringer og utveksle ideer om hvordan advokatbransjen og våre relasjoner i næringslivet kan bidra til bærekraftig og miljøvennlig utvikling.
  • Vi reiser ikke med fly på sosiale firmaturer

Kompensasjon for resterende klimautslipp

Det vil alltid være noen klimautslipp forbundet med næringsvirksomhet som det ikke er mulig å fjerne. Det gjelder også for Glittertind. Flere aktører tilbyr ulike «kompensasjonsløsninger». Enkelt forklart innebærer slik kompensasjon at man betaler for klimakvoter som skal representere en gitt reduksjon i CO2-utslipp et annet sted i verden. På denne måten kan man oppnå det som kalles «klimanøytralitet».

Selv om slik kompensasjon kan være et verktøy for å kutte utslipp globalt, er det usikkerhet knyttet til slike løsninger. Det kan være utfordrende å få oversikt over om prosjektene man velger å støtte faktisk gir reelle utslippsreduksjoner. Det kan også være vanskelig å overskue de øvrige samfunnsmessige og sosiale konsekvensene av prosjektene.

Glittertind har derfor valgt en annen løsning. Vi beregner våre klimautslipp og jobber aktivt med å redusere utslipp vi selv kan kontrollere. Basert på restutslippet regner vi ut et beløp som vi gir til en ikke-statlig organisasjon som vi har tillit og vet hvordan arbeider. I 2019 beregnet vi dette ut fra en gjennomsnittspris for carbon offsets-prosjekter, og doblet summen. For 2020 vil vi beregne dette beløpet basert på den CO2-prisen som er nødvendig for å nå 1,5 graders-målet i Parisavtalen.

Glittertind har valgt å støtte Regnskogsfondet sitt arbeid for å bevare regnskogen. Regnskogsfondet arbeider blant annet med å gi opplæring i lover og grunnleggende rettigheter til menneskene som lever i og av regnskogen. De tilbyr også lokalsamfunn nødvendig advokathjelp i saker om rasering av regnskogen, for eksempel rettslig prøving av hogsttillatelser. Glittertind støtter dette arbeidet. Vi gir derfor vår «kompensasjon» som et årlig gavebeløp til Regnskogsfondets arbeid.

Beregning og rapporter

Glittertind har for 2019 og 2020 fått beregnet sine klimautslipp av selskapet Southpole i tråd med Greenhouse Gas-protokollen. Rapportene for 2019 og 2020 kan leses her. Klimautslippene gikk betydelig ned fra 2019 til 2020. En del av dette skyldes tilpasninger og reduksjoner som følge av covid-19 pandemien. Glittertind har også arbeidet bevisst for å redusere de utslippene vi har kontroll over, og dette har gitt resultater. Dette arbeidet fortsetter i 2021.

Klimasøksmålet

Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom tok i 2016 ut sak mot staten v/ Olje og Energidepartementet for brudd på retten til miljø i Grunnloven § 112. Hovedspørsmålet i klimasaken for de nasjonale domstolene var om 10 utvinningstillatelser for petroleumsutvinning tildelt i 23. konsesjonsrunde i Barentshavet var i strid med Grunnloven § 112 og dermed ugyldige. Bestemmelsen sier at «enhver» har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Staten bestred at Grunnloven § 112 var en rettighetsbestemmelse som kan påberopes på den måten våre parter gjorde.

Høyesterett i plenum avsa dom den 22. desember 2020. Høyesteretts flertall på 11 dommere kom til at vedtaket om å tildele utvinningstillatelser i Barentshavet sørøst var gyldig. Miljøorganisasjonene vant dermed ikke frem med sitt krav. Dommen kan leses her.

Høyesterett kom til at Grunnloven § 112 er en rettighetsbestemmelse, og slo fast at bestemmelsen omfatter klimaet. Retten la likevel terskelen for å konstatere krenkelse høyt for lovvedtak og andre vedtak som Stortinget har samtykket til. Det vil være der Stortinget «grovt» har satt til side sine plikter, jf. avsnitt 142. Høyesterett tok ikke stilling til terskelen etter § 112 for vedtak som Stortinget ikke har vært involvert i, jf. avsnitt 145. Høyesterett fant heller ikke at vedtaket var i strid med EMK artikkel 2 (retten til liv) og artikkel 8 (retten til privatliv). Når det gjaldt saksbehandlingen fremhevet retten at Grunnloven § 112 annet ledd setter krav til saksbehandlingen, jf. avsnitt 182. Domstolsprøvingen av saksbehandlingen skal være mer inngående jo større konsekvenser et vedtak har, jf. avsnitt 183. I den konkrete vurderingen anerkjente retten at flere av de påberopte feilene var «uheldige», men kom ikke til at noen av dem førte til at vedtaket var ugyldig.

Et mindretall på fire dommere kom til at vedtaket var delvis ugyldig. Begrunnelsen var at klimakonsekvensene av forbrenningsutslippene som ville følge av utvinningen ikke var utredet. Dette var etter mindretallets syn en saksbehandlingsfeil som måtte lede til ugyldighet, av hensyn til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser etter EØS-avtalen (plandirektivet), og de saksbehandlingskrav som følger av Grunnloven § 112 annet ledd. Utredning av klimakonsekvenser må etter mindretallets syn foretas tidlig i prosessen, og kunne ikke utsettes til et senere tidspunkt.

Miljøorganisasjonene klaget den 15. juni 2021 saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), sammen med seks nåværende og tidligere medlemmer av Natur og Ungdom. Det er dokumentert og internasjonalt anerkjent at påviste petroleumsressurser i verden langt overskrider det som kan utvinnes innenfor 1,5 graders målet i Parisavtalen. Det internasjonale energibyrået (IEA) har i sin siste rapport «Net Zero by 2050» uttalt at “Beyond projects already committed as of 2021, there are no new oil and gas fields approved for development in our pathway.” Norge har likevel tildelt tillatelsene gjennom 23. konsesjonsrunde, og fortsetter med tildeling av nye lisenser gjennom 24. og 25. konsesjonsrunde. Dette er tillatelser som tidligst vil gi petroleum fra 2035 og senere, i en tid da verdens konsensus gjennom klimaregimet og Parisavtalen forutsetter at CO2-utslipp er i rask utfasing, og i netto null i 2050. Klagerne mener dette er et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artiklene 2 (retten til liv) og 8 (retten til privat- og familieliv). EMD har i flere saker slått fast at statene etter EMK er forpliktet til å verne individer og befolkning mot trusler mot disse rettighetene, også mot ulike miljøproblemer og forurensning. Det er videre et krav etter EMDs praksis at staten må foreta grundige utredninger av miljøkonsekvenser, som også allmennheten skal ha tilgang til. Miljøorganisasjonene mener manglende utredning av forbrenningsutslippene som vil følge av utvinningen også er et brudd med disse bestemmelsene. Dette er i tråd med dissensen i Høyesterett hvor mindretallet mente slik manglende utredning var brudd på Norges EØS-rettslige forpliktelser.

Prosessfullmektiger i saken er advokat og partner i Glittertind Emanuel Feinberg og advokat Cathrine Hambro, partner i Wahl-Larsen Advokatfirma. Med seg på laget har de advokat i Glittertind Dagny Ås Hovind.